En ullen ting! / A wollen thing!

For noen år siden, lenge før han møtte meg, kjøpte min bedre halvdel en one piece med Marius mønster. (Visste du at one piece er Norsk?)Han liker det norske mønsteret og spurte om ikke jeg kunne strikke en Mariusgenser til han. Jeg har strikket dette mønsteret noen ganger og det er såååå kjedelig å strikke så det var ikke veldig fristende å gjøre dette igjen. Spesielt ikke på en stor genser (ikke det at han er så veldig stor).

Et par måneder før jul bestemte jeg meg for å strikke en genser til han. Det er jo greit at han har en varm genser å bruke når vi er på besøk i Norge på vinterstid. Siden Mariusmøsteret er så ufattelig kjedelig bestemte jeg meg for å lage mitt eget mønster.

Jeg fant en gratis oppskrift på nett og lagde mønsteret som skulle være på genseren etter denne.

2 måneder lange måneder med strikking nesten hver eneste kveld brukte jeg på denne fordømte genseren og jeg gledet meg vilt til han skulle pakke opp gaven. Mønsteret ble akkurat slik som jeg ønsket og jeg var stolt som en hane.

 

Endelig kom dagen da jeg overrakk gaven. Jeg hadde sommerfugler i magen og et stort glis. Forventningsfull så jeg på mens han pakket opp løftet den for å se hva det var. Før jeg fikk tid til å observere reaksjonen hans når han så den begynte han og ta den på. Den lykkefølelsen når du har brukt så lang tid på en ting og han vil prøve den på med en gang.

Et par sekunder senere var den følelsen milevis unna. Ikke rart den oppskriften var gratis for der stod han nå foran meg og gapskrattet. Det var nesten så tårene stod i øynene og jeg tenkte at nå er det slutt på håndarbeid for all fremtid. På seg hadde han riktignok dette varme plagget jeg hadde laget, men ermene var ikke i nærheten lange nok for å kalle en genser. Hvem bruker en ullgenser med ermer som når rett under albuen? Å hvorfor hadde jeg ikke sett dette før? Plagget er sikkert topp om du er mye på fjorden og fisker hvis du ikke vil at ermet skal bli vått eller om du har veldig korte armer. Dessverre i dette tilfellet har min bedre halvdel normal lengde på ermene og det var ingen god match!

 

Heldigvis kom jeg meg over denne store skuffelsen så det ble ikke slutten på strikkingen min, men jeg tror nok det blir lenge før jeg strikker en herregenser igjen.

Det fine med strikking er at du kan rakne det opp igjen så jeg tok ermene av igjen og strikket de i riktig lengde. I går ble de montert igjen og plagget er nå blitt en genser.

 

A few years ago, long before he met me, my better half bought a one piece with the Marius pattern. (Did you know that one piece is Norwgian?) He likes the Norwegian pattern and asked if I could knit him a Marius sweater. I have knitted this pattern before and it is sooo boring and it wasn’t very tempting to do this again. Specially not when it is a big sweater (not that he is big)

A couple of months before Christmas I decided to knit him a sweater. It is good for him to have a nice warn 

 

sweater when we are going to Norway in the winter.

Since the Marius pattern is so incredible boring to knit I decided to make my own pattern. I found a free recipe online and made the pattern after that.

I spent two long months with knitting almost every night on the damn sweater and I was really looking forward to him unwrapping the present. The pattern turned out exactly

The day finally came and I gave him the present. I had butterflies in my stomach and a big smile on my face. Excited I watched him unwrap the present and lifting it up to see what it was. Before I could see his reaction he started to put it on. That feeling when you have spent so much time on it and he wanted to try it right away!

A couple of seconds later that feeling was miles away. No wonder the recipe was free. He now stood in front of me and laughed his ass off. I almost felt the tears coming and I thought that this is the end of all my handcrafts for all eternity. He had this warm thing I knitted on him, but the arms was not eve close to long enough to call this a sweater. Who use a woollen sweater with arms that barely goes you under the elbow? And why haven’t I seen this before? It is probably great for those who are out in a boat to fish if you don’t want to get your arms wet or if you have really short arms. In this case my better half has normal arms and it was no good match.

 

Luckily I got over the disappointment and it wasn’t the end of my knitting, but I think I won’t knit a big sweater for a long while.

The good thing about knitting is that you can unravel it. So I took the arms of and knitted them in the right length. Yesterday I sewed them back on and the woollen thing is now a sweater!

Online shopping

I dag fikk vi matlevering og nå er kjøleskapet fylt opp igjen.

Jeg er enig i at det høres litt sløvt ut å handle mat på nett og få det levert på døra og jeg er vanligvis ikke så lat når det gjelder sånne ting, men når jeg skal handle for hele uken og ikke har bil må jeg enten bære meg i hjel hjem fra butikken eller gå flere ganger. Må si det føles veldig luksus å kunne få dette levert på døren og putte det rett i kjøleskapet. Jeg vet at det er noen leverandører av dette i Norge også, men jeg tror det er mer vanlig her. Dessuten koster det ikke noe særlig mer enn på butikken og om du handler for over 40£ leverer de uten ekstra kostnad.

Jeg må si at det er veldig deilig når du fyller opp med drikkevarer, store pakker med toalettpapir og vaskemidler at du får dette levert hjem til den tiden du ønsker.

 

Den første tiden jeg bodde her likte jeg å gå i butikken selv for å bli kjente med hvordan den var organisert slik at jeg lettere kunne finne det jeg skulle ha.

Det gikk jo vel og bra og jeg forstod sånn noenlunde hvor ting var. MEN når det kom til å faktisk finne det jeg skulle ha i hyllene var lettere sagt enn gjort. De som jobbet i butikken måtte tro jeg var helt rar som brukte minutt etter minutt for å saumfare en enkel hylle. Når jeg trodde jeg viste hvordan type forpakning jeg så etter er det ikke rart jeg ikke fant det jeg trengte. Her bruker de selvfølgelig ikke nødvendigvis samme type forpakning. I noen tilfeller har de en helt annen forpakning enn du trodde kunne brukes på produktene.

Så etter å saumfare hylle etter hylle nøye (ofte med en butikk ansatt i nærheten som får det med seg) ender det med at jeg må spørre om produktet. Hvor tror du de går og finner det? Joda….en av de hyllene jeg har brukt 10 minutter på å saumfare. Flaut

 

På et tidspunkt var jeg så ofte på butikken og brukte så lang tid på å finne det jeg skulle ha at sikkerhetsvakten i butikken begynte å spøke med meg (ja de har sikkerhetsvakter i matbutikkene).

Som du kanskje skjønner er dette også en av grunnene til at jeg synes det er veldig deilig å sitte med Ipaden og finne frem til det jeg skal ha. Lese på produktene for å finne ut hva det egentlig er og søke med navnet uten å tenke over hvordan forpakningen ser ut.

 

 

 

We got food delivered today so the fridge is filled up again.

I agree that it sounds a bit lazy to order groceries online and get it delivered, and I am not usually that lazy when it comes to things like this. When I´m shopping for the whole week and don’t have a car I either have to cary it all at once so that my arms reach the floor when I come home or I have to go more than once to get it all. I have to say it feels luxurious to be able to get this delivered on your doorstep and put it straight in the fridge. I know that there is a few companies that does this in Norway as well but I think it is more common here. It doesn’t cost that much more than in the shop either and if you shop for more than 40£ they deliver for free.

It is great when you´re buying drinks, big packs with toilet paper and washing liquid to get this delivered at home and at the time you wish.

 

The first period I lived here I liked to go to the shop myself so that I could get to know how it was organized.

I kind of understood where about thing were going to be BUT when I was trying to find the actual product it wasn’t that easy. The people who worked in the shop had to thin I was really weird when I used minute after minute going through one single shelf. I thought I knew what the pack looked like so there was no wonder that I didn’t find it. Of course they don’t necessarily have the same packs here and in some cases the pack is completely different to what you thought.  

So after looking through shelf after shelf thorough (often with an employee near by that see you) I have to ask. Where do you think they are going to find it? In one of the shelf´s I´ve just spent 10 minutes looking through…..Embarrassing

 

At one point I was in the shop so often and spend so much time in there to find what I needed that the security guard started to making jokes (yes..they have security guards in the shops here) .

As you probably get this is also one of the reasons I think it is good to sit at home on the Ipad and find what I want. Read about the products to find out what it really is and search on the name without having to know what the pack look like.

Hjemmelagd er best / Homemade is the best

Det er så mange ting jeg ikke får tak i på butikken her som jeg vanligvis ville ha spist ofte. Det beste med det er at da må du lage det selv!

Hjemmelagd mat er alltid det beste og jeg er glad mamma har lært meg matlaging opp gjennom årene. Ikke alle er like glad for min stadige matlaging da noen tydeligvis går opp i vekt etter at jeg flyttet hit.

 

Jeg har blitt veldig opptatt av min egen kultur etter jeg flyttet hit og spesielt matkulturen. Jeg er oppvokst i et hjem der mat har vært veldig sentralt. Mamma har alltid bakt og laget mat fra bunnen av og hun er kjent for å ha veldig god mat.

For en tid tilbake lagde jeg lomper slik at min bedre halvdel kunne smake. Jeg har laget lomper før og det er utrolig enkelt å lage. Det eneste som tar tid er stekingen…..akkurat som pannekaker.

Når lompene var ferdige lagde jeg to varianter. En variant med Philadelphia og røkelaks og en variant med pølse. Dette ble godt tatt i mot så jeg kommer nok til å lage dette flere ganger.

 

Lompe oppskrift:

 

1 kg potet

1 ts salt

2 ½ dl hvetemel

 

1. Kok potetene med skallet på. Mos dem sammen med salt.
2. Bland inn hvetemel. Lompene blir harde med for mye mel så ikke ta alt på en gang. Det skal bli som en deig.
3. Del deigen inn i biter og kjevle bitene runde og tynne. De skal være litt mindre enn en pannekake.
4. Stek lompene i en tørr stekepanne til de er lyse, med brune flekker. Legg lompene oppå hverandre og dekk til med håndkle. Jeg bruker å fukte håndkle litt og vri det godt opp. Legge det halvveis på risten med lompene oppå og den andre halvdelen oppå lompene igjen. Dette gjør de myke og fine. De kan virke litt stive med en gang de er stekt.

 

Server lompene til pølser (i istedenfor pølsebrød) eller smør Philadelphia og ha på røkelaks/spekeskinke/skinke eller hva annet du liker og strø litt rucola over. Rull de sammen og skjær de i 4-5 biter.

 

 

 

It is so many things that i can´t buy in the shop here. Things I usually would eat quite often. The best thing about that is that I have to make it myself!

Homemade food is the best and im happy that my mum have thought me this through the years. Not everyone is that happy that I´m cooking all the time. Someone is apparently gaining weight after I moved here.

 

I´ve become very immersed in my own culture after I moved here and specially the food culture. I grew up in a home where food were very central. My mum has always baked and made food from scratch. She is known for her good food.

Some time ago I made lompe so that my better half could taste. I have made this before and it is very easy to make.

Lomper is a Norwegian potato pancake. We use it normally around sausages in stead of hotdog bread. Lompe is also very good with Philadelphia and different kind of meet. This is a typically Norwegian thing to eat and is really worth a try.

 

Lompe recipe:

 

1 kg potato

1 tsp. salt

2 ½ dl plain flour

 

1. Boil the potatoes with the skin. Mash them with salt.
2. Mix in flour. The lompe get hard with to much flour so don’t put it in all at once. It is supposed to be like a dough.
3. Cut the dough in to pieces and use a rolling pin to role them round and thin. They are supposed to be slightly smaller than a pancake.
4. Fry them on both sides in a dry frying pan on medium heat until they get brown spots. Stack them on top of each other and cover them with a towel. I usually use a moist towel. Lay half of the towel on a cake tray put the lompe on top and fold the other half of the towel over. This will make them nice and soft. They can seem a bit stiff when they´re just finished.

 

Serve the lompe with sausages (in stead of hotdog bread) or spread Philadelphia and smoked sammon, parma ham, regular ham or what ever you like and top it with a bit of rocket. Roll them together (like you do with pancakes) and cut them in to 4-5 pieces.

Fra vittig til stum / From witty to silent

Bo i England, det er vel ikke noe problem! Jeg kan jo engelsk!
Som sagt så gjort.

Vi Nordmenn starter tidlig å lære engelsk på skolen og behersker det engelske språket veldig bra. MEN.....er det egentlig engelsk vi 
lærer? Jeg er nå litt mer usikker på det.
For mange der hjemme kan det høres ut som om jeg har fått en britisk aksent over min engelsk, men her i England får jeg tydelig beskjed om at jeg snakker amerikansk og IKKE engelsk!!
Det er så mange ord vi bruker som ikke er engelsk i det hele tatt og det er utrolig vanskelig å endre til engelske når det først er innlært.
Det er som å lære at man skal sitte med helen pekende nedover når man rir hester. Du må terpe på det tusenvis av ganger og når det først sitter er det nesten umulig å ikke gjøre det.

 Hjemme er jeg stort sett ganske rask med vittigheter eller morsomme kommentarer (jeg tror selv de er morsomme hvert fall) mens her er det helt umulig.
De gangene jeg kjenner at her hadde det vært perfekt med en morsom bemerkning blir jeg helt stum og hjernen fokuserer kun på hvordan jeg skal klare å si det på engelsk.
Det er et under at de jeg snakker med ikke hører hvor høyt hjernen min knaker når det foregår! Jeg detter helt ut av samtalen og blir oppslukt av hvordan jeg skal få til min neste kommentar. Innen jeg er ferdig og tilbake i samtalen er det bare å glemme den morsomheten for da er det et helt annet tema.

Jeg har flere ganger forsøkt å være spontan og direkte oversette. Det funker skikkelig dårlig! Halvveis inn i spøken skjønner du at det høres ut som du er helt på bærtur, forsøker å redde deg inn med å tenke, tenke, tenke. Det er utrolig hvor mange ting du klarer å tenke i sekundet når du er desperat! Når du er ferdig med det du skal si har det bare gått helt skeis og du står der som en idiot. Mottakeren forsøker ikke en gang å le men ser på deg med tomt blikk og lurer nok på hvor merkelig figur denne norsken er!!
For de jeg kjenner her borte er nok ikke nordmenn kjent for å være verken kjappe i kommentarene eller morsomme. Dessverre

 
I motsatt tilfelle er nok ikke jeg heller den som ler av det de sier hvis jeg ikke forstår. Vet ikke hvor ofte jeg er den som står der med tomt blikk og ser ut som ett eneste stort spørsmålstegn. Med påklistra smil og et ”HÆ?”.

 
Jeg har funnet et tv program som for meg er perfekt til å øve på å høre på de ulike dialektene her og forhåpentligvis skjønne litt mer av de etter hvert.
Gogglebox!! Å nei...det uttales ikke slik jeg gjorde de første gangene. Med tv`en et par meter unna og en stor sjanse for at jeg burde vært hos optikeren en tur snur jeg meg til min bedre halvdel og sier at Googlebox er god trening for meg. Han braser ut i latter mens han ser på meg som om jeg er en kattunge. Du vet det blikket man får når man ser søte små kattunger eller valper. Jeg følte det var like før han skulle klappe meg på hodet og klø meg bak øret.

Uansett....dette tv-programmet er som det norske Sofa (tror jeg det heter) der man sitter å ser på at andre ser på tv og kommenterer programmene de ser på. Høres skikkelig spennende ut ikke sant? Her er det mennesker fra over alt med ulike dialekter så det er faktisk hjelp i det. Samtidig får jeg en innføring i hva folk ser på tv her.

 
Jeg og min bedre halvdel har ofte diskusjoner. Ikke i form av krangel, mer diskusjoner rundt politikk, samfunn og lignende. Her kommer jeg helt til kort.
Jeg er vanligvis veldig sta og ganske god til å diskutere og få meningene mine frem.
Når jeg må diskutere på engelsk sier det bare stopp. Spesielt når jeg blir ivrig...da tvinger norsken seg frem og jeg klarer ikke å stokke ordene. Min bedre halvdel er minst like stad og full av meninger som meg så når jeg ikke klarer å få frem alt jeg vil blir jeg bare stum.

 
Det jeg forsøker å få frem er at jeg har ingen problemer med å bli forstått eller å ha en samtale, men klarer jeg egentlig å vise folk hvem jeg egentlig er?
Noen ganger når vi er ute å møter venner bruker jeg mye av tiden på å finne ut av hva jeg skal si og hvordan jeg skal si det i istedenfor å faktisk høre på samtalene og delta avslappet. Dette er bedre nå enn hva det var, men jeg tror nok folk her opplever meg som en helt annen person enn det jeg egentlig er. De som kjenner meg hjemme i Norge vet jo at jeg absolutt ikke er en stille person som sitter til pynt!

 


To live in England...that cant be a problem! I know English. And so i did!
We Norwegians learn English from a young age. BUT.....is it really English that we learn? I`m not so sure about that.
To you back home it probably sound like I’ve got a British accent now, but here in England I don’t speak British at all. I speak American and NOT English!!
It is so many words we use that is not English at all, and it´s very difficult to change these words to the English words.
It´s like learning to point your heel down at all time when you´re riding a horse. You have to do it thousands of times before you do it without thinking about it and when you got it, it is almost impossible to not do it anymore.



In Norway I`m usually quite quick with witty comments (at least I think so my self), but here it is almost impossible.
The times I think that now is a good moment to say something funny I get all quiet and my brain is focusing on how I can manage to say it in English.
It is strange that the one I`m talking to don’t hear my brain making loud noises when this happens. I fall out of the conversation and get completely engrossed with what I want to say. By the time I´m back in the conversation I can forget about my joke cause then it is a completely different subject they are talking about.

Sometimes I´ve tried to be spontaneous and directly translated. That did not work at all! Halfway through the joke I realize that it sounds like I´m far off the planet and tries to get it right by thinking, thinking, thinking. It is amazing how many things you can think of in a second when you´re really desperate!
When you´re done with what you are going to say and you know it didn’t work very well, you´re just standing there like an idiot.
The one you´re talking to isn’t even trying to laugh. He´s just looking at you with an empty look and is probably wondering that this Norwegian is a pretty strange person.
To the ones I know over here Norwegians is not known for having quick comments or being funny. Sorry!



In the opposite case I´m not the one that laughs of what other people say either if I don’t get it. I don’t know how many times I´ve been standing there looking like a big question mark. With a strange smile and a “HUH?”



I have found a tv program that to me is perfect to get used to the different dialects and hopefully it will help me to understand a bit better.
Gogglebox!! And no…..it is not pronounced the way I did the first times. With the tv a couple of meters in front of me and the likelihood that I should have been at the optician I turn around to my better half and say that Googlebox is good to getting use to the dialects.
He just laughs his head off and look at me like I was a kitten. You know the look people get when they see sweet and tiny kittens or puppies. I felt that he almost were about to tap me on my head and scrats me behind my ear.
Anyway….this tv program is like the Norwegian Sofa (I think that´s what it´s called) where you watch other people watch tv programs and commenting on them. Sounds really exciting right? It is people from all over the country with different dialects so it actually helps. And at the same time I see what kind of programs people here watch.



Me and my better half often have discussions. Not arguing but discussions about politics, the community and those kind of things. Here I have no shot.
Usually I´m very stubborn, good at having a discussion and getting my opinions through.
When I have to discus English it just says stop. Spesially when I get eager….then the Norwegian force through and I cant sort my words out. So when I can`t get through what I want I just get silent.



What I am trying to say is that I have no problems with being understood or having a conversation here, but am I showing people who I really am?
Sometimes when we are out with friends I use a lot of my time to figure out what to say or how to say things instead of actually listening to the conversation or to take part in it.
I am doing better now but I think people here can see me as a totally different person than who I am. For they who know me back home in Norway know that I´m not a quiet person who just sit there!

Uten retningssans / Without sense of direction

Så sitter jeg her da.

Midt i storbyen…..den multikulturelle byen med mennesker fra alle verdens kanter.

Mennesker i alle sjangere og kategorier. Her hvor fish and chips snart ikke lenger er ”nasjonalretten”. Fish and chips? Wee eat curry here now!! ” (Må si jeg fikk litt hakeslepp)

 

Fra vinduet kan jeg stå å se på alle de ulike menneskene skynde seg frem og tilbake. Og inne i mellom er de ganske så underholdende og snåle. Ikke det at vi ikke har det der jeg er fra, men det er ikke så ofte jeg har sett folk på gata danse noe som minner om en blanding mellom yoga og moderne dans eller bruke skjerfet som rytme bånd på pinne. Morgenkåpe og tøfler…ja jeg har vel sett det før men kanskje ikke like ofte som her.

 

At jeg skulle flytte hit var nok en overraskelse for mange. Er liksom ikke så lenge siden tenårene da jeg ikke en gang viste hvem side av veien jeg skulle stå på for å ta den riktige bussen. Eller da jeg ledet venninnene mine en times omvei med snø til knærne da vi skulle ta ”snarveien” tilbake til familiehytta (så godt kjent var jeg)!

Ble ikke akkurat født med retningssans og den er vel ikke så voldsomt mye å skryte av nå heller selv om den har blitt en smule bedre.

Google maps er nå min bestevenn og den eneste grunnen til at jeg alene tør å gå lenger enn til matbutikken. Å ja…det hender jeg går alene lenger enn til matbutikken!

 

Noe av det mest uvante for ei som er fra et lite sted er å ikke møte på kjente.

Etter 4 måneder her har jeg ikke møtt ett eneste kjent ansikt på gata. Nå tror ikke jeg at jeg skal møte på kjentfolk her bare så det er sagt. Det jeg mener er at det er så utrolig rart. Ikke ett eneste kjent ansikt……annet enn de som jobber på matbutikken og den lokale puben selvfølgelig. I hjembyen kunne jeg ikke en gang gå en tur i butikken uten å møte noen jeg kjente.

 

Samboeren min sier at London kan være en utrolig ensom by om du ikke tar initiativ til å gå ut og til å bli kjent med andre. Å nå begynner jeg og forstå det han sier. Ikke det at jeg føler meg ensom, men når du er ute blant folk her er du bare en av mengden. Det er som maur som myldrer over alt og du er bare en av tusenvis.

På mange måter er det utrolig deilig. Er det ett sted du virkelig kan være deg selv uansett om du har en knall hårfarge eller klesplagg som ikke er normalen er dette stedet. Dette er ikke stedet der janteloven rår og du må være som alle andre. For å være helt ærlig vet jeg ikke helt hva normalen her er!

 

So now I´m sitting here.

In the big city……the multi cultured city with people from every corner of the world.

People in every category. Where fish and chips no longer is the national dish (almost). “Fish and chips? We eat curry here now!” (Have to say i was a bit chocked)

I can stand in the window looking at all the different people rushing back and forth on the street. Sometimes I look at very entertaining people as well. Not that we don’t have that where I´m from, but I don’t think it is that often I have seen people on the street dancing something that looks like a mix between yoga and modern dance, or when the scarf is used as a rhythm band (that they use in gymnastics) . Dressing gown and slippers…..I think I´ve seen that before. Maybe not that often as here though.  

That I was moving here came as an surprise on a lot of people. It´s not that long ago since I didn´t know witch side of the road to stand on to get the right bus, or the time when I guided my friends on an hour long detour walking with snow up to our knees. I was really going to show then the short route back to the family cabin. (clearly not that good at knowing my way around up there).

I wasn´t exactly born with a sense of direction and I don’t think it is that much to brag about now either. Even though it is a bit better I have to say. Google maps is now my best friend and the only reason I go outside alone longer than to the shop. And yes…..sometimes I do go longer than to the shop.

Some of the most different things for me here is to not meet people I know on the street. After 4 months here I´ve not met any people I know or recognise on the street. Not that I think that I will. What I mean is that it is so strange since I´m from a small town. Where I´m from I couldn´t even go to the shop without meeting people I knew.

My better half says that London can be a very lonely place if you´re not going out or trying to get to know people, and I am starting to get what he is saying. Not that I´m feeling lonely, but when you´re out among people here you´re just one of the mass. It is like ants that teems all the place and you´re just one of the thousands.

In many ways it is really nice. If there is one place where you can be yourself it is here. This is not the place where the law of jante reigns or that you have to be like everybody else. To be fair I don’t know what the normal here is.